Diktanalyse

Forfatter: Jens Bjørneboe (1920-1976)

Dikt: Ungdommens råskap

Diktet handler om ungdommens råskap, altså hvor vill og gal ungdommen nå til dags har blitt. Hvor mye de har forandret seg siden Bjørneboe sin tid som ungdom. Diktet er delt opp i fem avsnitt med seks strofer i hvert.

Diket baserer seg på andre verdenskrig, hvor mye folket ofret som ungdommer bare sitter og flirer av nå. Jeg tror Bjørneboe prøver og få frem av ungdommer ikke tenker på hvor mye deres besteforeldre ofret for denne tiden. Hvor mye de ga opp, og hvor mange resurser som gikk til spille. Jeg tror han prøver og si at ungdommen nå setter alt for lite pris på det våre for fedre gjorde. Og at de heller bruker tiden deres på en unødvendig måte som og for. eks å bruke dop, men da igjen. Hvor er det de har sin råskap fra?

Jeg føler det er et budskap gjemt imellom linjene hvor Bjørneboe mener og si at ungdommen har sin råskap fra sine forfedre. Hvordan de tar etter de eldre og bruker de som deres forbilder. Så hvordan skal ungdommene oppføre seg hvis deres forfedre stjeler og dreper egentlig.  

Diktet har flere gjentagelser, en er fra fjerde avsnitt der det står ”Fra Katlyn til Hiroshima, Dresten, Warszawa, Berlin!” Dette er noen av byene som fikk stor skade under krigen.  Denne setningen er altså gjentatt to ganger i samme avsnitt som at du skal huske det.

Det er mye bruk av tegnsetting. Hvert fall utropstegn som man ikke veldig ofte ser i dikt, men dette får det til å virke høylytt og det blir en helt annen stemning.

I tilegg har diktet enderim som får det til å bli enn fin flyt.

Diktets ”sjel” er krig og hvordan ungdommen ikke respekterer det som har skjedd i fortiden. Min konklusjon, er at Jens Bjørneboe bruker diktet til og fortelle nåtiden at det egentlig er deres feil at ungdommen oppfører seg som de gjør. Det at de ikke respekterer alt forfedrene deres gjorde og at de tror alt kommer servert på sølvfat er synd. For sånn er det ikke, men kanskje de hadde oppført seg annerledes hvis det aldri hadde vært noe krig? Det får vi aldri vite. 

Helle S. Nordby

Nynorsk

Det er mange som mener at vi burde kvitte oss med nynorsk som vi har hatt i så lang tid, men hva med de som faktisk bruker det hver dag? Det er 13 % av den norske befolkningen som har nynorsk som målform og 80 % som snakker dialekt. For alle disse er nynorsk noe som de er oppvokst med og representerer landet og kulturen deres.

Bokmål stammer fra Dansken vi fikk inn i språket vårt etter vi var i union med Danmark i 400 år, burde vi ikke da beholde det som er ordentlig norsk? Og sette pris på skriftspråket vårt.

Norges Mållags har nå krevet av staten at det skal være 50-50 representasjoner mellom målformene, dette er bra! Vi burde ikke leve med at bare 2 av 20 tekster i aftenposten er på nynorsk. Dette må gjøres noe med!

 14-15 % av alle elever i grunnskolen er nynorsk brukere. Så hvordan blir det da hvis man dropper ut nynorsken mer og mer? Alle politikerne snakker om at man skal ta hensyn til alle, men da hva med nynorsken?

Analyse av saktekst

Analyse av saktekst

Dette er et blogginnlegg skrevet av Linni Meister som ble lagt ut på bloggen hennes 17.09.10. Dette innlegget er en veldig muntlig tekst som prøver og appellere til samvittigheten din. At du skal tenke selv å prøve og ikke bli så påvirket av media som i dennes sammenhengen fremstiller prinsessen vår som en klovn.

De fleste har sikkert hørt om at prinsessen vår Martha Louise sier at hun snakker med engler. Linni snakker rundt dette og om hvordan media fremstiller Martha og hennes mann, Ari.  Linni bruker argumentasjon som: ”Alle er frie mennesker i Norge kan prate med akkurat de vil! Hun har ikke valgt å være prinsesse. Hun har ikke valgt å ha disse evnene som hun har!”

Med dette mener Linni at hvis det hadde vært et annet menneske som sa dette ville det ikke blitt så mye oppstyr, men fordi hun er prinsesse blir det oppblåst til en stor sak som fremstiller Martha som en idiot.

Vi kan se at alt i denne teksten er skrevet fortløpende og veldig muntlig ved og se på argumentasjonen, bruken av caps lock og all tegnsettingen.  Teksten er bygd opp av 2 avsnitt det ene er kort mens det aldre lenger.

Bilde som er lagt til denne teksten er et bilde av Martha i en formell situasjon som får helheten til både teksten og bilde til å se mer ordentlig ut.

Man legger veldig merke til budskapet Linni prøver og få frem i denne teksten men det blir vanskelig og ta det seriøst. Hun skriver barnslig og bruker mye ikke så bra argumentasjon i tilegg til en del skrivefeil, men hun får frem budskapet sitt på en god måte som fremstiller den andre siden av denne saken som media ikke viser. En helt grei tekst.

Kilde:http://linni.blogg.no/